Hvordan være lærer i en verden der alt på få dager er snudd på hodet? Det planlegges og drøftes på alle skoler i vårt langstrakte land. Noen følger timeplanen, men i digitale former. Noen gir en ukesoppgave med noen faste møtepunkter. Mange er digitale. Noen gikk hjem uten skjerm eller nettbrett. Noen har fått beskjed om å lese mye bøker, bake og være litt ekstra sammen med små- eller større søsken. Noen vet man at dette er krise for. Ikke bare fordi de kan miste noen de er glade i. De kan ha foreldre som permitteres og som sliter med å holde eget mot oppe. Det kan være andre forhold hjemme som er så dårlige at man får vondt i magen når man ser dem gå hjem til en vanlig ferie. Du vet, når sekken liksom ser ut som den veier 300 kg på en liten kropp, selv om du vet at den er tom. Vi skal passe på alle nå, men jeg tenker kanskje at det er de som har det dårligst fra før av som det er ekstra viktig å se litt ekstra.
Hvordan være forelder i en hverdag der alt på få dager er snudd på hodet? Et eksempel: Fem stykker i samme hus. En fireåring som har behov for å løpe, leke, spinne rundt. To storesøstre i 3. og 6. klasse. De skal gjøre skolearbeid. De voksne skal følge opp. En pappa med hjemmekontor med hundre ting som skal følges opp så folk får varer som er kritisk viktig akkurat nå. Og en mamma som har så der helse etter langvarig kreftbehandling, og som jobber i en bransje som er utsatt for permitteringer. For en sånn familie, og for mange andre familier, så er det helt avgjørende hvordan skolen nå organiserer arbeidet for at hverdagen som ikke lenger er hverdag skal fungere. Den familien er tilfeldigvis min familie. Men den kan være hvem som helst. Noen har mer tid og overskudd, andre har mindre. Mange er redde for helse og økonomi. Vi er forskjellige, men akkurat nå i samme båt.
Selv om avstanden mellom skole og hjem nå på mange måter er større, så er den også tettere. Foreldre må ta et større ansvar, samtidig som det for mange blir både vanskelig og nærmest umulig å følge opp om oppgaven blir for stor. I tillegg vet vi at mange elever sitter med et ekstraordinært ansvar for å passe på småsøsken. Blir spådommene riktige så vil mange være svært bekymret for noen de er glad i de neste ukene, og noen vil også miste sine.
I en usikker verden skal vi finne nye, gode vaner i en annerledes skolehverdag. Jeg har ikke alle svarene, men jeg er helt sikker på at vi vil måtte prøve og feile. Lytte og tilpasse. Finne balansen mellom lek og alvor, skolearbeid og det å hjelpe til hjemme, lage middag og løse naturfagsoppgaver i samme rom som hjemmekontor og frykt og samhold. Kanskje trenger vi noen store, felles tanker om dette? Hvordan ivaretar vi psykisk og fysisk helse for både lærere, elever og familier i denne perioden? Hva er det viktigste vi gjør akkurat nå, når vi skal balansere mellom krise og normalitet og kombinere læring med unntakstilstand?
Selv om jeg ikke har alle svarene så er det en ting jeg er helt sikker på: Det er bare sammen vi kan tenke gode nok tanker om dette de neste ukene.
Med Whyzo får lærerne gode lærerveiledninger med utfyllende beskrivelser, ressurser og illustrasjoner. Gjennom skaping og utforsking gjør elevene individuelle læringsreiser. Whyzo er et praksisstøttende læremiddel laget av:
