Hva er et godt digitalt læremiddel?
Dette spørsmålet er mer relevant enn noen gang. Ikke bare har de teknologiske mulighetene for lengst utvidet rammene kraftig i fht hva slags muligheter et læremiddel har sammenliknet med noen tiår tilbake. Et læremiddel reflekterer også kunnskapssyn og læringssyn. Jeg vil hevde at disse må bidra i fht hva fremtidens arbeidsliv har behov for av kompetanser.
De fleste av oss tenker at nye læremidler må ihvertfall gjøre mer enn å sette strøm på boka og å sette strøm på blyanten. Sentrale styringsdokumenter som Ludvigsen utvalgets «Fremtidens skole» framhever hvilke kompetanser skolene må realisere i elevenes læring. Et eksempel er kompetanse i å utforske og skape. Et annet eksempel er kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta. Med bakgrunn i utvalgets arbeid er det derfor mange som tenker at skolen må levere langt høyere elevaktivitet og elevdeltakelse for å realisere fremtidens kompetanser. Følgelig er det da også behov for læremidler som fremmer høy elevaktivitet og deltakelse.
Fremtidens kompetanser – et foredrag av Sten Ludvigsen from Utdanningsdirektoratet on Vimeo.
En av de norske skoleforskerne er Marte Blikstad-Balas. Hun sier at nøkkelen til å redusere utenomfaglig bruk av digital teknologi er å øke den faglige bruken (Blikstad-Balas, 2016). Forløsende enkelt og tilforlatelig. Videre sier Blikstad-Balas at ufordringen i klasseromspraksis er at forskerne «finner altfor få situasjoner der lærere gir reell opplæring i nyttige digitale arbeidsmåter i fagene eller situasjoner der de digitale verktøyene brukes til å redesigne undervisningen slik at det digitale potensialet utnyttes».(Blakstad-Balas og Simen Spurkland)
Dersom vi ser til Danmark har de hatt en voldsom utvikling bl.a initiert av den danske regjering som har bidratt med 500 millioner til utvikling av læremidler siden 2012, og dermed bidratt til utvikling av Edtech næringen der. Det er ingen tvil om at Danmark har fått mange nye læremidler og mye fantastisk flott digitalt innhold. Som eksempel kan nevnes det største digitale forlaget i Danmark, Clio online.
I Danmark har de kategorisert digitale læremidler i fire kategorier: Repeterende læremiddel, formidlende læremiddel, stillasbyggende læremiddel og praksisstøttende læremiddel. I rapporten som iktsenteret.no henviser til er det svært få eksempler innenfor den siste kategorien. De har imidlertid lykkes godt innenfor de tre første kategoriene. Jeg savner eksempler fra Danmark innenfor praksisstøttende læremiddel. Ref behovet for mer elevaktivitet og mer faglig bruk av teknologi nevnt ovenfor.
6 år etter at Danmark startet sin satsing skjer det endelig tilsvarende i Norge. Jeg var selv i møte med Edtech næringen hos IKT Norge 7. Februar hvor Høyre politiker Kent Gudmundsen orienterte om en spennende bevilgning til læremidler. Gudmundsen sitter i Utdannings- og forskningskomiteen. Han fortalte at bevilgningen skal bidra til å sikre et fungerende marked og sikre innovasjonskraft innenfor utvikling av digitale læremidler. Budsjettforliket dreier seg i første omgang om et simuleringsforsøk på 50 millioner. De ser for seg en skalering som i Danmark og han bekreftet at Danmark har blitt benyttet som matching. Han fortalte videre at det er tett dialog mellom departement og direktorat, og at det ikke er landet noen konkret «forretningsmodell» enda. Han fortsetter: Det er ikke sikkert at Danmark er modellen å følge. Vi skal få til mer enn strøm på boka. Klarer vi få til et kulturskifte så ligger det milliarder i dette. Vi jobber med fagfornyelsen nå og vi kutter i læreplanmål.
Jeg stilte spørsmål til Gudmundsen om ordningen vil gjelde læremidler av typen «praksisstøttende». Det er mulig vi snakket forbi hverandre eller at jeg var utydelig. Han presiserte at det er læremidler som er nedslagsfeltet for denne satsingen, læremidler som treffer elevene. Jeg innså at det ikke var tid til en videre diskusjon der og da om definisjon av læremiddel. Men jeg tenker at jeg vil stå opp for kategorien praksisstøttende, ettersom det er her Danmark ikke har lykkes. Jeg ønsker meg læremidler som øker faglig bruk ved hjelp av teknologi. Jeg ønsker meg også læremidler som tilrettelegger for økt elevdeltakelse og elevaktivitet. Der er Creaza et glimrende eksempel på norskutviklet læremiddel med den skapende eleven i sentrum. De vant nettopp pris for «Beste internasjonale digitale ressurs» med begrunnelse i god balanse mellom brukergenerert- og forhåndslaget innhold. Inspirerende å se at det går an å lykkes fra lille Norge, og at hardt og kontinuerlig arbeid betaler seg.
Faglig bruk av teknologi kombinert med utforskende og skapende elever peker begge i retning av praksisstøttende læremiddel. Miljøet jeg er en del av har langsiktige planer for å fasilitere utforskende læringsreiser innenfor temabasert læring. Så tenker jeg også at elevene vil ha nytte av alle de fire typene, formidlende, repeterende, stillasbyggende og praksisstøttende. Skolen trenger mangfold og et kompletterende reportoar av digitale læremidler. De fire kategoriene utfyller hverandre på en god måte tenker jeg.
—
Jan Gamre
Artikkelforfatter er Cand Philol fra UiO og har jobbet i 6 år på fulltid i digitaliseringsprosjekter gjennom Rikt AS og Kreasjon AS som medgrunder, prosjektleder og veileder. I skolen har han jobbet som musikk- og KRLE lærer. Nå har han startet whyzo.no for å bidra med undervisningsdesign og praksisstøttende læremidler.
Whyzo er skapt av:
Med Whyzo får lærerne gode lærerveiledninger med utfyllende beskrivelser, ressurser og illustrasjoner. Gjennom skaping og utforsking gjør elevene individuelle læringsreiser. Whyzo er et praksisstøttende læremiddel laget av:
